Artea Ikon

Meny

Malermester i Svelvik

for fasader, større bygg og rehabilitering
Utvendig vedlikehold begynner ikke med valg av maling. Før en fasade behandles bør det være klart hvilken tilstand underlaget har, hvilke skader som må repareres og hvordan arbeidene kan gjennomføres på en måte som gir et godt grunnlag for videre vedlikehold. Det samme prinsippet gjelder innvendig: Sluttbehandlingen blir først god når underlaget og bruken av bygget er tatt med i vurderingen.

Artea utfører maler- og overflatearbeider i Svelvik for næringsliv, offentlige virksomheter, borettslag, sameier og entreprenører. Oppdragene kan omfatte innvendig rehabilitering, fasadeoppussing, betongrehabilitering og vedlikehold, eller inngå som del av en større entreprise.

For bygg som skal brukes i mange år fremover er det ofte hensiktsmessig å se overflatearbeidene i et lengre perspektiv. Noen flater trenger ordinær fornyelse, mens andre kan ha skader som bør håndteres før ny behandling. Å skille mellom disse behovene er sentralt når arbeidsomfanget skal bestemmes.

En slitt fasade forteller ikke hele historien

Når en fasade mister farge eller begynner å se ujevn ut, er behovet for vedlikehold lett å se. Det som ikke alltid er like tydelig, er hva som skjer under overflaten.

Eksisterende behandling kan være nedbrutt uten at underlaget har større skader. I andre tilfeller kan det finnes sprekker, avskalling eller lokale partier der puss eller betong trenger reparasjon.

Dette er to forskjellige utgangspunkt.

Dersom underlaget er stabilt, kan prosjektet i hovedsak dreie seg om nødvendig forarbeid og ny overflatebehandling. Dersom det finnes skader i selve fasaden, bør disse undersøkes og repareres først.

En befaring før prosjektet defineres kan derfor avdekke om oppdraget er et ordinært malerarbeid eller en mer omfattende rehabilitering.

For oppdragsgiver gir dette et bedre grunnlag for både budsjett og fremdriftsplan.

Fasader slites forskjellig fra side til side

Det er ikke nødvendigvis slik at hele bygget får samme vedlikeholdsbehov samtidig.

Fasaden påvirkes av hvor eksponert den er. Sol, vind, nedbør og temperaturvariasjoner virker forskjellig på ulike deler av bygget.

Dermed kan også tilstanden variere.

Én side kan ha tydelig nedbrutt overflate, mens andre fasader fortsatt fungerer godt. Det kan også finnes lokale områder rundt detaljer og overganger som trenger oppfølging tidligere enn de store sammenhengende flatene.

Dette bør vurderes når vedlikeholdet planlegges.

I enkelte tilfeller er en samlet fasaderehabilitering riktig løsning. Andre ganger kan det være hensiktsmessig å prioritere de mest utsatte områdene og følge resten av bygget videre.

Poenget er at tiltaket bør bestemmes av tilstanden, ikke bare av hvor lenge det er siden fasaden sist ble behandlet.

Forarbeidet er grunnlaget for den nye fasadebehandlingen

Ny overflatebehandling får ikke bedre forutsetninger enn underlaget den påføres.

Derfor må fasaden klargjøres i samsvar med eksisterende tilstand.

Løse behandlinger og svake partier må håndteres. Smuss og andre forhold som påvirker vedheften kan kreve rengjøring, mens sprekker og skader må vurderes separat.

Hvor omfattende forarbeidet blir, avhenger av fasaden.

Det er en viktig årsak til at fasadearbeid ikke bør vurderes utelukkende etter antall kvadratmeter.

To bygg med omtrent samme fasadeareal kan ha svært forskjellig arbeidsomfang dersom tilstanden på underlaget er ulik.

Tilkomst spiller også inn. Arbeidshøyde, byggets utforming og behov for stillas eller andre løsninger påvirker hvordan prosjektet kan gjennomføres.

En god arbeidsbeskrivelse bør derfor gjøre rede for mer enn selve sluttbehandlingen.

Betongskader må repareres før de dekkes til

Når betongflater har synlige sprekker eller avskalling, er dette ikke først og fremst et spørsmål om maling.

Skaden ligger i underlaget.

Å legge en ny overflatebehandling uten å håndtere nødvendig reparasjon gir ikke samme utgangspunkt som rehabilitert betong.

Derfor bør skaden vurderes før videre behandling bestemmes.

Artea utfører fasade- og betongrehabilitering, der inspeksjon, reparasjon og etterfølgende overflatebehandling kan inngå i samme prosjekt.

Dette kan være aktuelt på næringsbygg, offentlige bygg, borettslag og sameier der betongflater viser tegn på skade.

Ved å avklare tilstanden tidlig kan reparasjonene legges inn i fremdriften før sluttbehandlingen starter, i stedet for å oppstå som en overraskelse underveis.

Fasadevedlikehold for borettslag og sameier i Svelvik

For et borettslag eller sameie er fasaden en stor felles bygningsdel som må vurderes i sammenheng med øvrig vedlikehold.

Når behovet for oppgradering oppstår, bør styret få oversikt over hva som faktisk skal gjøres.

Er det eksisterende behandling som er slitt, eller finnes det skader i underlaget? Er behovet jevnt fordelt over hele bygget? Hvilke tilkomstløsninger kreves, og hvordan vil arbeidene påvirke beboerne?

Svarene påvirker både prosjektets størrelse og gjennomføring.

Ved større fasadearbeider kan stillas og aktivitet rundt bygget pågå over tid. Da er det nyttig med en tydelig plan for hvilke deler som behandles når.

Beboerne bør vite hvordan tilkomst, vinduer, balkonger og områder rundt bygget påvirkes gjennom prosjektperioden.

For styret gir en definert fremdrift også bedre mulighet til å følge prosjektet fra oppstart til ferdigstillelse.

Trapperom og fellesarealer trenger en annen type vedlikehold

Mens fasaden påvirkes av vær og klima, er slitasjen i fellesarealene i større grad knyttet til daglig bruk.

Trapperom, innganger og korridorer får merker rundt dører, hjørner og passasjer. De nederste delene av veggene kan være mer belastet enn områdene høyere opp.

Når et borettslag eller sameie skal rehabilitere fellesarealene, bør derfor underlaget vurderes sonevis.

Enkelte partier kan trenge reparasjoner, mens andre flater fortsatt er stabile og hovedsakelig trenger ny behandling.

Gjennomføringen må samtidig ta hensyn til beboerne.

Trapperommet er en ferdselsvei, ikke et lokale som kan stenges uten videre. Arbeidene kan derfor organiseres oppgangsvis, etasjevis eller etter andre naturlige soner.

En tydelig arbeidsrekkefølge reduserer hvor store deler av bygget som påvirkes samtidig.

Næringsbygg trenger vedlikehold som passer virksomheten

For en bedrift kan behovet for maling oppstå lenge før det er praktisk å stenge lokalene.

Kontorer, inngangspartier og andre arealer skal fortsatt fungere mens oppgraderingen gjennomføres.

Da bør prosjektet tilpasses virksomhetens aktivitet.

En avdeling kan frigjøres og ferdigstilles før neste område tas. Fellesarealer kan planlegges etter når belastningen er lavere, mens enkelte driftsfunksjoner kan kreve en helt egen fremdrift.

Dette gjør soneinndeling relevant.

Det bør også avklares hvordan inventar og teknisk utstyr håndteres. Jo mer som står igjen i arbeidsområdet, desto større blir behovet for flytting og beskyttelse.

For bedriften kan god planlegging redusere forstyrrelsen betydelig sammenlignet med et prosjekt der gjennomføringen først diskuteres etter oppstart.

Når næringslokaler skal endre funksjon

Et eksisterende lokale kan få en helt annen bruk etter ombygging.

Kontorer kan etableres i arealer som tidligere hadde en annen funksjon, eller eksisterende arbeidsplasser kan bygges om for en ny organisering.

Da endres ofte også kravene til overflatene.

En vegg som tidligere fungerte godt i et driftsareal kan trenge mer omfattende bearbeiding dersom den skal bli en synlig del av et møterom eller kontor.

Ombyggingen kan dessuten etterlate spor.

Når skillevegger flyttes, påvirkes tilstøtende vegger, tak og gulv. Nye konstruksjoner møter eksisterende underlag, og tekniske endringer kan føre til lokale reparasjoner.

For malerarbeidet handler rehabiliteringen dermed om å skape sammenheng mellom gamle og nye flater.

Dette bør inngå i planleggingen før sluttbehandlingen spesifiseres.

Offentlige bygg må ofte rehabiliteres mens de brukes

Offentlige virksomheter kan ha begrensede muligheter til å ta hele bygget ut av drift.

Samtidig kan arealer med mange brukere ha et betydelig vedlikeholdsbehov.

Inngangspartier, korridorer og andre fellesområder er typiske eksempler.

Her kan prosjektet måtte gjennomføres i etapper.

Arbeidsområdene avgrenses og ferdigstilles før neste sone tas. Nødvendige ferdselsveier opprettholdes, og aktivitet som påvirker brukerne kan planlegges rundt perioder med mindre trafikk når det er mulig.

Behandlingen bør samtidig tilpasses belastningen.

Et mye brukt fellesareal har andre forutsetninger enn et kontor med begrenset trafikk. Dette kan påvirke både underlagsarbeid og valg av overflatebehandling.

Innvendig rehabilitering begynner med eksisterende underlag

På samme måte som utvendig bør innvendig malerarbeid starte med en vurdering av det som allerede finnes.

Eldre bygg kan ha mange lag behandling og reparasjoner fra forskjellige perioder.

Noen vegger er stabile. Andre har sprekker, hull eller svake partier som må håndteres før maling.

Etter ombygging kan situasjonen bli mer sammensatt.

Nye vegger skal ferdigstilles sammen med eldre flater, og det kan være behov for å jevne ut overgangene slik at rommet får et helhetlig uttrykk.

Kravet til sluttresultat bør være tydelig.

Store vegger med mye sidelys kan gjøre små ujevnheter mer synlige enn vegger i mindre eksponerte rom. Dermed kan forarbeidet variere selv innenfor samme bygg.

En god beskrivelse av forventet finish gjør det lettere å definere riktig arbeidsomfang.

Gulvet bør vurderes når resten av rommet rehabiliteres

I et lokale som skal få nye vegg- og takoverflater kan et gammelt gulv bli den delen som fortsatt får rommet til å fremstå slitt.

Det betyr ikke at gulvet alltid bør skiftes, men tilstanden bør vurderes når en større rehabilitering planlegges.

Ved ombygging kan behovet være mer direkte.

Tidligere skillevegger kan ha etterlatt spor, og underlaget kan ha nivåforskjeller. Dersom nytt gulv skal legges, kan gulvavretting være nødvendig før den ferdige løsningen etableres.

Rekkefølgen mellom gulv og maling bør også avklares.

Sparkling og sliping kan skape støv, mens ferdige gulv trenger beskyttelse dersom andre arbeider fortsetter.

Artea utfører gulvlegging og gulvavretting i tillegg til malerarbeid. Ved større oppgraderinger kan flere av overflatearbeidene dermed planlegges i sammenheng.

Malerentreprenør ved nybygg og større rehabiliteringer

For entreprenører er malerarbeidet en del av en større fremdriftsplan.

Underlagene må være ferdige før behandling kan starte, og etterfølgende fag kan være avhengige av at bestemte soner leveres til avtalt tidspunkt.

Dette gjør koordinering til en sentral del av entreprisen.

På et større prosjekt kan forskjellige områder befinne seg i ulike faser. Noen rom er klare for sparkling, andre for sluttbehandling, mens arbeider fortsatt pågår i resten av bygget.

Malerentreprenøren må kunne flytte produksjonen etter hvor arbeidsgrunnlaget finnes.

Artea har erfaring fra omfattende byggeprosjekter med mange fag og tydelige krav til fremdrift. Referanseprosjekter omfatter blant annet Nasjonalmuseet, Deichman bibliotek og Campus Ås – Veterinærbygget.

For entreprenører med prosjekter i Svelvik kan Artea levere maler- og overflatearbeider ved både nybygg og større rehabiliteringer.

Utvendige arbeider krever en annen type fremdriftsplan

Innvendig malerarbeid kan i stor grad planlegges etter tilgjengelige rom og andre fag. Utvendig kommer flere praktiske forhold i tillegg.

Tilkomsten til fasaden må etableres, og arbeidsområdet rundt bygget skal fungere mens prosjektet pågår.

For næringsbygg kan dette påvirke innganger, varelevering og parkerings- eller driftsområder. I borettslag og sameier kan beboernes ferdsel og bruk av arealene rundt bygget måtte tilpasses.

Dette bør vurderes allerede når prosjektet planlegges.

Dersom fasaden også trenger reparasjoner, må disse arbeidene komme inn i riktig rekkefølge før sluttbehandlingen.

En realistisk fremdrift bør derfor ta høyde for hele prosessen fra klargjøring og reparasjon til ferdig overflate, ikke bare tiden som brukes på selve malingen.

Vedlikehold bør planlegges før skadene blir omfattende

Når overflatebehandlingen brytes ned over tid, kan tidlig oppfølging gjøre tiltakene mer håndterbare.

Dette gjelder både ute og inne.

I et næringsbygg kan utsatte inngangssoner repareres før slitasjen sprer seg. I et borettslag eller sameie kan fellesarealer følges opp etter bruk, mens fasaden inspiseres for å oppdage områder som bør vurderes nærmere.

Planlagt vedlikehold betyr ikke at alt skal behandles ofte.

Det betyr at tilstanden følges slik at tiltak kan gjennomføres når det er behov for dem.

Artea tilbyr service- og vedlikeholdsarbeider for større kunder og eiendommer.

For bygg som skal forvaltes over lang tid kan dette gi et bedre grunnlag for å prioritere både mindre tiltak og større rehabiliteringer.

Hva påvirker omfanget av et fasadeprosjekt i Svelvik?

Fasadearealet er bare én av faktorene.

Tilstanden på eksisterende behandling og underlaget påvirker hvor mye forarbeid og reparasjon som kreves. Byggets høyde og utforming bestemmer hvilken tilkomst som er nødvendig.

Detaljer rundt vinduer, hjørner og andre bygningsdeler påvirker også produksjonen.

Dersom det finnes skader i puss eller betong, kommer rehabiliteringen i tillegg til den ordinære overflatebehandlingen.

På bygg som er i bruk må det også tas hensyn til aktivitet rundt fasaden.

For et næringsbygg kan adkomst og drift påvirke hvordan riggen kan etableres. For et borettslag eller sameie kan hensynet til beboerne kreve en annen organisering.

Et tilbud på fasadearbeid bør derfor vurderes ut fra hva som inngår i hele prosessen, ikke bare pris per kvadratmeter ferdig behandlet fasade.

Hva påvirker prisen på innvendig malerarbeid?

Også innvendig er tilstanden på underlaget en av de viktigste faktorene.

Store, stabile flater kan behandles effektivt. Mange gamle reparasjoner, sprekker og detaljer kan øke arbeidsomfanget betydelig.

Byggets bruk under prosjektet spiller inn.

Tomme lokaler gir andre arbeidsforhold enn et kontor eller offentlig bygg i full drift. Dersom arbeidet må gjennomføres i mange små etapper, øker behovet for rigging, flytting og beskyttelse.

Kravet til sluttfinish påvirker dessuten hvor omfattende forarbeidet må være.

Et godt tilbud bør derfor beskrive både behandlingen og forutsetningene som ligger til grunn. Da blir det enklere å sammenligne leveranser på et reelt grunnlag.

Artea som malermester i Svelvik

Behovet for overflatearbeider kan starte med noe så enkelt som slitte vegger, men på større bygg bør prosjektet vurderes i sammenheng med underlaget, bruken og det langsiktige vedlikeholdet.

For borettslag og sameier kan oppdraget omfatte både trapperom og utvendige flater. Bedrifter kan ha behov for å rehabilitere lokaler uten å stoppe driften, mens offentlige virksomheter må opprettholde nødvendige funksjoner gjennom prosjektperioden.

Entreprenører har på sin side behov for en malerleveranse som følger byggeplassens fremdrift.

Artea utfører maler- og overflatearbeider i Svelvik ved vedlikehold, rehabilitering, ombygging og nybygg. Når underlaget krever mer enn ordinært malerarbeid, kan leveransen også omfatte fasade- og betongrehabilitering. Gulvlegging og gulvavretting kan inngå når flere innvendige overflater skal oppgraderes samtidig.

Dermed kan prosjektet planlegges fra tilstanden som finnes i bygget i dag, frem til overflatene er klare for videre bruk og vedlikehold.

Viser fasaden eller andre overflater på bygget i Svelvik tegn på vedlikeholdsbehov?

Artea kan vurdere arbeidsomfanget og se malerarbeid, fasadeoppussing og eventuelle reparasjoner i sammenheng.

Få vurdert rehabiliteringen

Skal overflatearbeidene inngå i en større entreprise?

Artea leverer malerarbeid ved nybygg og rehabilitering og planlegger produksjonen etter prosjektets fremdrift og øvrige fag.

Avklar leveransen med Artea

Interne lenker